Bør Norge innføre et funksjonskrav for nødetatenes adgang til bygninger?
Norge stiller funksjonskrav til blant annet brannsikkerhet, rømningsveier og universell utforming. Bør det også stilles et funksjonskrav som sikrer nødetatene rask og kontrollert adgang til bygninger ved akutte hendelser?
Hva er et funksjonskrav?
Et funksjonskrav beskriver hva et bygg skal oppnå, uten å angi hvordan kravet skal oppfylles. Regelverket setter mål for sikkerhet, tilgjengelighet og funksjon, mens prosjekterende og leverandører står fritt til å velge den løsningen som best oppfyller kravet.
I byggteknisk regelverk (TEK17) finnes det allerede funksjonskrav innen blant annet:
- brannsikkerhet
- rømningsveier
- universell utforming
- tilgjengelighet
- sikkerhet ved bruk
Prinsippet er at myndighetene definerer hvilken funksjon bygget skal ha, mens markedet konkurrerer om de beste løsningene for å oppfylle kravene.
Spørsmålet er om det også bør stilles et funksjonskrav som sikrer at nødetatene får rask, sikker og kontrollert adgang til bygninger ved akutte hendelser.
Hvilke funksjonskrav stilles til bygg i dag?
Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller funksjonskrav på en rekke områder for å sikre at bygninger er trygge, tilgjengelige og brukbare gjennom hele byggets levetid.
Eksempler på slike funksjonskrav er:
- Brannsikkerhet – bygninger skal begrense risikoen for brann og legge til rette for sikker rømning og redningsinnsats.
- Rømningsveier – personer skal kunne evakuere bygningen raskt og sikkert.
- Universell utforming – bygninger skal være tilgjengelige og brukbare for flest mulig, uavhengig av funksjonsevne.
- Tilgjengelighet – innganger, kommunikasjonsveier og viktige funksjoner skal være tilgjengelige for brukerne.
- Sikkerhet ved bruk – bygninger skal utformes slik at risikoen for ulykker og skader reduseres.
Felles for disse kravene er at regelverket beskriver hvilken funksjon bygningen skal oppfylle, uten å angi én bestemt teknisk løsning. Dette gir rom for utvikling av nye løsninger og konkurranse, samtidig som myndighetenes krav til sikkerhet blir ivaretatt.
Det reiser et naturlig spørsmål:
Bør det også stilles et funksjonskrav som sikrer nødetatene rask, sikker og kontrollert adgang til bygninger ved akutte hendelser?
Hvorfor er nødetatenes adgang viktig?
Når nødetatene rykker ut til en akutt hendelse, er det avgjørende at de raskt kan komme frem til personen eller stedet hvor hjelpen trengs. I mange bygg er selve adkomsten den første utfordringen.
Låste hovedinnganger, porter, bommer, tekniske rom og andre adgangspunkter kan forsinke innsatsen dersom nødetatene ikke har en sikker og kontrollert måte å komme inn på.
For brannvesenet kan rask adgang være nødvendig for å starte slokking, redning eller evakuering. For ambulansetjenesten kan forsinkelser gjøre det vanskeligere å gi rask medisinsk behandling. Politiet kan ha behov for umiddelbar adgang for å håndtere pågående hendelser eller sikre et område.
Utviklingen i samfunnet gjør problemstillingen stadig mer aktuell. Flere boligbygg har adgangskontroll, elektroniske låsesystemer, porter og andre sikkerhetsløsninger som begrenser adgangen for uvedkommende. Samtidig må bygningene være tilgjengelige for nødetatene når akutte hendelser oppstår.
Spørsmålet er derfor ikke om bygninger skal være sikre, men hvordan sikkerheten kan kombineres med rask, sikker og kontrollert adgang for nødetatene.
Dette leder videre til et sentralt spørsmål:
Finnes det i dag et nasjonalt funksjonskrav som sikrer nødetatenes adgang til bygninger ved akutte hendelser?
Finnes det et nasjonalt funksjonskrav i dag?
Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller en rekke funksjonskrav til sikkerhet, tilgjengelighet og bruk av bygninger. Regelverket inneholder blant annet krav til brannsikkerhet, rømningsveier og tilgjengelighet.
Det finnes imidlertid ikke et uttrykkelig funksjonskrav i Byggteknisk forskrift (TEK17) som stiller krav om at bygninger skal sikre nødetatene rask, sikker og kontrollert adgang ved akutte hendelser.
Samtidig har politi, brannvesen og ambulansetjenesten et operativt behov for å kunne komme raskt inn i bygninger når de utfører sine lovpålagte oppgaver. Hvordan dette løses i praksis varierer mellom kommuner, eiendommer og ulike typer bygg.
Dette reiser et prinsipielt spørsmål:
Bør Norge innføre et nasjonalt funksjonskrav som beskriver hvilken funksjon bygninger skal oppfylle for å sikre nødetatenes adgang – uten å angi én bestemt teknisk løsning?
Hva mener fagpersoner?
Spørsmålet om nødetatenes adgang til bygninger berører flere fagområder, blant annet beredskap, brannvern, politi, ambulansetjeneste, HMS og boligforvaltning. Derfor har vi samlet uttalelser fra fagpersoner med ulik bakgrunn og erfaring.
Deres vurderinger viser at rask, sikker og kontrollert adgang til bygninger er en problemstilling som berører både operativ innsats og samfunnssikkerhet.
Les hva fagpersonene sier:
- Runar Bye – HMS og sikkerhet
- Tor Einar Bjørkås – tidligere overbrannmester og opplæringsleder
- Kjell-Tore Aarnæs – tidligere operasjonsleder i politiet
- Dag Arne Farestveit – Helse Bergen og Ambulanse Vest
- Bjørn Wisnes – styreleder i Prestestien Borettslag
Klikk på navnet for å lese hele uttalelsen.
Hva mener boligorganisasjoner?
Boligorganisasjoner, boligbyggelag og borettslag forvalter boliger for et stort antall mennesker over hele landet. De har et ansvar for å ivareta beboernes sikkerhet og sørge for at bygningene fungerer både i det daglige og ved akutte hendelser.
Store boligorganisasjoner representerer over én million beboere. Disse beboerne har en legitim interesse i at nødetatene har en forutsigbar, sikker og kontrollert adgang til bygninger ved akutte hendelser.
Spørsmålet er derfor om dagens regelverk i tilstrekkelig grad ivaretar dette behovet, eller om det bør innføres et nasjonalt funksjonskrav som beskriver hvilken funksjon bygninger skal oppfylle – uavhengig av hvilken teknisk løsning som velges.
Hvor går veien videre?
Utviklingen innen bygg, adgangskontroll og digitale sikkerhetsløsninger gjør spørsmålet om nødetatenes adgang stadig mer aktuelt. Samtidig skal bygninger være sikre mot uautorisert adgang og ivareta personvern, eiendom og beboernes trygghet.
Et nasjonalt funksjonskrav vil ikke nødvendigvis beskrive hvordan nødetatene skal få adgang, men hvilken funksjon bygningen skal oppfylle. Det vil gi myndighetene mulighet til å definere behovet, samtidig som markedet kan utvikle og konkurrere om ulike tekniske løsninger.
Spørsmålet er derfor om tiden er inne for å starte en bred faglig og politisk diskusjon om hvordan fremtidens bygg best kan sikre nødetatenes adgang ved akutte hendelser.
Målet er ikke å peke på én bestemt løsning, men å bidra til en kunnskapsbasert diskusjon om hvordan beredskap, sikkerhet og tilgjengelighet kan ivaretas i fremtidens bygg.

